Tre språk, to masterkurs og en doktorgrad

Da hun begynte å forstå hva folk snakket om på bussen, skjønte Tanja Scheffler (29) at hun kunne norsk ganske bra. Det ga også positive følger for doktorgradsarbeidet.

– Det førte til at jeg kunne skrive spørreundersøkelsen min på norsk, og ha full kontroll over det jeg spurte om. Det var en god følelse, konstaterer hun en formiddag på ZEN Laboratoriet der Ph.d.-studentene som er knyttet til FME ZEN har kontorplass.

Over 500 personer har allerede svart på undersøkelsen om bosted, bolig og energiforbruk samt reisevaner.  Hun har ennå to år igjen av doktorgraden, og er godt i gang med skriving av artikler, samtidig som hun underviser to masterkurs; i bærekraftig arkitektur og i grunnleggende bygningsfysikk.

–  Å skrive en doktorgrad betyr at jeg får mulighet til å dykke ned i metoder som ikke har vært prøvd ut før, for å finne svar, og skape ditt eget verk.

Kunst og teknikk
Som liten var Tanja interessert i mangt og mye. – Jeg vokste opp med stor frihet på landsbygda sør i Tyskland. Jeg var et veldig aktivt barn og interessert i mange forskjellige ting, sier hun og smiler.

Det var hun fortsatt da tanken på studier meldte seg. – Jeg startet med å se gjennom studietilbudene hos de forskjellige universitetene. Da dukket energieffektiv planlegging og bygging opp som en bachelor. Jeg syntes det virket som en bra miks mellom arkitektur og tekniske fag, sier hun. Universitetet startet i 2012 å tilby utdanninger innen bærekraft og bygg.

–  Jeg har ikke angret et sekund på valget, og min interesse og engasjement for bærekraft vokste med studiene. Å ta en master i energieffektiv design på samme universitet ble naturlig, men jeg var også ivrig etter å komme meg ut i jobb da jeg var ferdig.

Jobblivet
Samtidig som hun avsluttet masteroppgaven sin, startet hun i konsulentbransjen og jobbet bl.a. med bærekraftsertifisering av bygg og nabolag. Tyskland startet med bærekraftsertifisering av nabolag allerede i 2012.

–  Jobben var interessant, det er sikkert. Jeg hadde bakgrunn i teknisk bygningsfysikk, og her måtte jeg se på bygninger i et bredt og helhetlig perspektiv. Man vurderer både økonomisk-, økologisk- og sosial bærekraft, og selvsagt de tekniske aspektene. Samtidig jobber du for en klient og eier som også skal se verdien og nytten i slike prosjekt. Man må guide klienten til å ta de riktige tiltak. Det er gode erfaringer å ha med seg videre.

Norge kaller
Etter et par år i konsulentbransjen var det tid for endring. En doktorgradsmulighet i FME ZEN dukket opp for både Tanja og samboeren, og i januar 2022 gikk startskuddet for en ny tilværelse i Norge og ved NTNU.  Norge ble valgt siden samboeren til Tanja er halvt norsk, og begge kunne tenke seg å bo i Norge en stund. – Men det var likevel et stort eventyr for meg å flytte til et land jeg ikke kjente, og ikke snakket språket.

–  Det at jeg hadde vært ute i jobb og kjent «the real life» på kroppen før jeg startet på en doktorgrad har nok hjulpet meg. Jeg vet hvordan det er i begge leirer, og akkurat nå er jeg godt fornøyd med å være i Norge og ta en Ph.d.

Bolig og reisevaner
I doktorgraden sin skriver hun blant annet om hvordan valg av bolig påvirker miljøet mellom reisevaner og energiforbruket til folk. Hun undersøker mange aspekter av bolig og bosted som boligtype og -størrelse, tilgang til jobb, til kollektivtransport og andre ting, som butikk og skole. I oppgaven gjør hun en spørreundersøkelse blant folk som har flyttet til nytt hus, eller planlegger det, for å kartlegge om endring av bosted påvirker energiforbruk og reisevaner.

Og apropos reisevaner. Å flytte til Norge var ikke et sjakktrekk med tanke på færre flyreiser innrømmer Tanja.

–  Jeg flyr sikkert fire ganger så mye enn da jeg bodde i Tyskland, det irriterer meg litt. Sånn sett møter jeg meg selv i forskningsdøra. Med familie i Tyskland og deltagelse på konferanser betyr det fly stort sett. Alt annet tar for lang tid. Sånn er det kanskje å bo i «utkanten» av Europa, for lengre sør er togrutene mange og avstandene kortere. Men i hverdagen  prøver jeg bevisst å leve bærekraftig.

Natur og språk
Å komme til Norge har gått bra. – Det har oppfylt mine forventninger.  Jeg liker ikke store metropoler, så Trondheim er en passe stor by å være i. Jeg har tatt i bruk mulighetene Norge gir oss, med turer både sommer og vinter, og jeg går på ski. Så jeg er kanskje i ferd med å bli typisk norsk?

Dessuten begynner språket å falle på plass. Det å faktisk skjønne hva folk småprater om på bussen er stort. Samtidig innrømmer hun å være litt språkforvirra. – For jeg tenker på tysk, jobber på engelsk og lærer meg norsk for å bruke både hjemme og på jobb. Da hender det at alle tre språkene dukker opp i en setning, da må jeg virkelig tenke! Men stort sett, så går det bra.

 

 

Tilbake til nyheter