Disputas: Energibruk og elbillading – helt luksus!

Å ha friheten til å dykke ned i problemstillinger fordi jeg synes de er interessante er ren luksus. Det sier Åse Lekang Sørensen som de siste årene har kost seg med å ta en Ph.d. Nå er luksuslivet snart over.

– Jeg har faktisk hatt det veldig bra med dette, konstaterer Åse når hun har tenkt litt. Hun sikter til det å «ta» en doktorgrad. – Det handler i bunn og grunn om å fordype seg i et tema man selv er interessert i, uten å skulle skrive timer eller levere til kunder eller andre utenforstående. Man har tid til å gå i dybden på en del ting, som databehandling og statistikk m.m.

Hun lener seg tilbake i stolen på møterommet og smiler. Vel vitende om at andre har helt andre erfaringer.

Hvordan bidra til fleksibilitet
Åse jobber til vanlig som forsker i Sintef Community, men har altså de siste årene kunnet dykke ned i et selvvalgt tema. Hun har sett på energibruk i leilighetsblokker, og hvordan man bruker varme og strøm i leilighetene. I tillegg har hun sett på lading av elbiler.

– Men det er jo selvfølgelig ikke plankekjøring. Det kan være vanskelig å publisere vitenskapelige artikler, og ikke alltid lett å forstå tilbakemeldingene fra tidsskriftene. Men jeg har likevel kost meg skikkelig med dette. Doktorgradsarbeidet gjøres i forbindelse med forskning i FME ZEN. Og energifleksibilitet er et stort tema.

Hun har samlet mye energidata takket være samarbeid med et stort borettslag i Trondheim.

– Jeg har fått tilgang til mye energimålinger, og jeg synes det er veldig spennende å analysere reelle data. Og så har jeg sett på solenergi, og hvordan dette passer sammen med energibruken, men hovedfokuset har vært å se på elbillading i leilighetsblokker.

I starten så hun på energibruk og fleksibilitet mer generelt. – Men så fant jeg ut at elbillading var en stor del av fleksibiliteten, og ganske lett tilgjengelig, ettersom de fleste leilighetsblokker har et felles ladeanlegg. De har også ofte allerede en type lastbalansering for å ikke gå over en makssikring for parkeringsplassen. I tillegg er det mange elbiler i Norge, sammenlignet med andre land, så analyser og erfaringer herfra kan også komme til nytte andre steder.

Lett tilgjengelig energi
Åse har analysert elbildata fra mange aktører i Norge. Å flytte lading av elbilen i tid er noe som ikke påvirker deg i særlig grad, så lenge du har nok strøm til neste tur. Derfor er det mye å hente på å utnytte fleksibilitet der. Det er en lavthengende frukt. Allikevel er det viktig med et system som lar deg som bileier ta de nødvendige valgene på en enkel måte, slik at bilen er ferdigladet ved avreise.

Ofte kobler man laderen til med en gang man kommer hjem fra jobb. I en enebolig, kan man ganske enkelt flytte ladingen til natt, og sparer penger på dette. Men i en boligblokk har man i utgangspunktet ikke noe økonomisk motivasjon til å flytte ladingen til natta, fordi man stort sett betaler det samme for energien uansett. Disse beboerne må derfor motiveres på en annen måte. Åse sier det må være enkelt å samtykke. F.eks. ved å bekrefte på selve ladeboksen at man aksepterer å lade på natten, og slik spare en viss andel på strømregningen. Da blir motivasjonen større. –Det hadde vært spennende å teste ut dette i praksis i prosjekter, nå når PhD-arbeidet snart er over, sier Åse.

Nybrottsarbeid
En annen problemstilling hun jobbet med var forvarming av elbiler når det er kaldt ute. – Det var et tema som jeg gikk inn på fordi det var interessant, og så var det ingen som har sett på det tidligere. Det kan være lurt å forvarme kalde biler –for å få både bedre komfort og sikkerhet. Man kan gjøre dette tilkoblet laderen, for å spare batteriet, men da øker man energibruken på morgenen, når det ellers er høyt energibruk og ofte dyrere strøm. Det kan derfor være lurt å bruke strøm fra bilens batteri til forvarmingen, dersom man ikke trenger 100% batterikapasitet den dagen. Det er lurest både for lommeboka og for nettet.

Slike ting jobber altså Åse med som doktorgradskandidat, samtidig som hun også bidrar på flere prosjekter i FME ZEN og SINTEF.

Armer og bein
Hun vokste opp på Hadeland med læreforeldre og barneskolen lå vegg i vegg med huset, så det var trygge forhold. Hun har alltid vært teknisk interessert, og som lite jente ville hun bli vaktmester. På videregående tok hun naturfag, og hadde lyst til å bli ortopediingeniør. – Jeg syntes det var litt kult å kunne lage armer og bein, og gjøre livet enklere for folk som trengte dette. Der var det inntak hvert tredje år, så da første forsøk ikke gikk, ble det andre valget som var landbrukshøgskolen (NMBU) og sivilingeniørutdanningen innen energifysikk. Så egentlig litt tilfeldig, men jeg har ikke angret på det altså.

Verdensvant
Etter fullført grad dro Åse ut i verden og jobbet i Irland et par år. Så gikk turen til Trondheim med kjæresten på slep, og til NTNU som koordinator for senter for fornybar energi og gassteknisk senter. Hun jobbet også internasjonalt med universiteter i Uganda og Tanzania, der de samarbeidet om sommerutveksling for studenter og senere opprettelsen av mastergrader. Etter fire år i Trondheim dro de videre til Oslo. Norsk Energi, Norges Vel og Norsk solenergiforening er andre oppdragsgivere som har høstet av Åses kompetanse. Nå har hun vært åtte år i Sintef og nærmer seg slutten på en ganske så fin periode som doktorgradsstudent.

Tallknuserne
Samtidig krever også to små jenter sitt når forskerhverdagen er over. – I år har vi en skolejente og barnehagejente. Begge to er forresten glade i tall og favoritten på Barne-Tv er «Tallkuber», en tegneserie om tall, som de har funnet frem til helt selv. Det er et ganske kjedelig program sammenlignet med alt det andre, men de elsker det!

Åse har vært med siden oppstarten av FME ZEN, og synes det har vært fint å være en del av et stort nettverk der problemstillingene er vide og man jobber tett med andre forskere, partnere og utviklere. – Det at vi jobber med reelle bygg og teknologier og bedrifter er viktig. Det gir oss forskere en dytt, og forskningen kommer nærmere virkeligheten. Det er veldig givende.

 

Åse L Sørensen disputerte mandag 11.mars.

Foto: Werner Juvik.

Tilbake til nyheter