Betong med karbonfangst – realisering av Soria Moria

Etter nærmere 20 års forskning og utvikling blir Heidelberg Materials i Brevik verdens første sementfabrikk som produserer sement med karbonfangst og lagring (CCS) fra 2025. Dette er en milepæl for en klimaversting.

– Vi er selvsagt stolte over å være den første som klarer å produsere sement med karbonfangst og lagring. Dette vil hele industrien få nytte av, sier Vetle Houg som er bærekraftsjef for Heidelberg Materials, som også er partner i FME ZEN. – For vår fabrikk i Brevik betyr det at vi kutter en betydelig del av egne utslipp, ca. 400 000 tonn i året, som utgjør nær 50 prosent. Men det gjenstår en siste innspurt for å få alt klart til produksjon.

Ifølge CCS Norway står sementindustrien for mellom 5-7 prosent av verdens totale CO₂-utslipp. Globalt er Heidelberg Materials verdens nest største sementprodusent. Det er mye å hente på å få ned utslippene herfra.

Karbonfangst, også kalt CCS, har vært et slags Soria Moria for industrien, et fjernt mål langt borte, som det har vært jobbet med å nå gjennom mange år. For Heidelberg Materials i Norge startet planleggingen allerede for nesten 20 år siden. Så å si samtidig som regjeringen Stoltenberg la fram sine planer i 2007 om et forskningsanlegg for rensing av CO₂ på Mongstad. Anlegget ble etter hvert et testsenter for verifisering av teknologier for CO₂-fangst, og har gjennom årene testet og verifisert en rekke fangstløsninger.

 

Langskip ga finansering
– Da Regjeringen lanserte sin «Langskippakke» i 2020 som skulle bidra til å finansiere nye renseteknologiløsninger, og vi vant oppdraget med å utvikle karbonfangst av sementproduksjon, fikk vi endelig et økonomisk grunnlag til å realisere dette. På veien har vi gått gjennom mange steg som har inkludert ulike samarbeid med akademia og industri. I prosessen har det handlet om å finne en teknologi som er moden og realiserbar. Og valget falt på flytende amin-teknologien til Aker, som også ble testet ut på Mongstad testsenter.

Det store løftet for Heidelberg Materials nå er byggingen av et fangst- og renseanlegg til sementfabrikken. Dette skjer tett inntil og delvis inne i det eksisterende produksjonsanlegget, så utfordringene har vært mange.

– I 2024 vil vi ferdigstille og ha et teknisk ferdig anlegg på slutten av året og fra 2025 er planene å levere den første CCS-reduserte sementen til markedet. Så nå siger alvoret inn over oss, medgir Vetle Houg. Om et års tid kommer vi til å være den eneste sementfabrikken i verden med karbonfangst fra egen produksjon, som vil gi et solid bidrag til at CO₂-utslipp fra betongbruk går ned.

Eget design
Anlegget i Brevik er i tillegg designet for å bruke overskuddsvarmen fra produksjonen av sement i renseprosessen, og dette gir ny og viktig innsikt om hvordan man kan gjøre dette kostnadseffektivt. CO2’en som fanges gjennom prosessen blir komprimert og lagret på 16 bars trykk og – 26 grader. Så blir det hentet og fraktet til Øygarden utenfor Bergen hvor det er en mottakssentral som pumper gass gjennom rørledningen 110 km ut og 2,6 km under havbunnen der den lagres i sandsteinformasjoner.

I det store perspektivet vil sement være en viktig bestanddel i byggeindustrien også i årene fremover, og derfor er det veldig viktig at fabrikken klarer å produsere en lavutslippsvariant fra 2025, og at målsetningen om en nullutslippssement fra 2030 lar seg gjennomføre.

Forretningsmodeller og betalingsvilje
Utviklingen og forskningen som nå resulterer i en metode og anlegg er ikke forsket frem i ZEN, men som partner i FME ZEN ønsket Heidelberg Materials å demonstrere en del andre produkter med lavt klimaavtrykk som de har utviklet.

– Dette tenkte vi å gjøre i pilotprosjektene, men av forskjellige årsaker så gikk ikke det, sier Kjell Skjeggerud, som er utviklingssjef. Vi har derimot brukt case-ordningen aktivt og har gjennom flere caser/prosjekter fått god valuta for å være med i ZEN. I første fase har vi gått gjennom CCS produkter for sement og betong med tanke på å utvikle forretningsmodeller for finansiering og gjennomføring av CCS produkter. Dette ga oss viktig forståelse for hvordan vi f.eks. bør introdusere produktene i markedet og finne gode finansieringsmodeller.

To masterstudenter har i tillegg undersøkt betalingsviljen for de ulike sementproduktene som Heidelberg Materials kan tilby.

Skjeggerud påpeker at kunnskapsnivået og nettverket innenfor LCA-miljøet i ZEN har vært veldig viktig for deres deltagelse i sentret.

 

Stor oppmerksomhet
Houg forteller at det er stor oppmerksomhet rundt prosjektet, både fra sementindustrien globalt og fra mange av konkurrentene, som også har vært på besøk. Anlegget er i tillegg et demonstrasjonsprosjekt som innebærer en plikt til å dele kunnskap. Det gjør bedriften i stort monn.

– Vi opplever en entusiasme hos konkurrentene våre over det som skjer nå, som jeg synes er ganske unikt. Det gjelder også fra andre typer industrier, som jo har utslipp som er vanskelig å kutte ellers, og ikke minst fra myndigheter og politikere som ser at dette faktisk er mulig. Det er en løsning vi kan få til hvis man tar grep, men det ikke kan være opp til hver enkelt virksomhet å få til alene. Det krever samarbeid mellom ulike industrier og med politisk drahjelp for å få til. Og i det lange perspektivet er det interessant å se hvilken smitteeffekt det som skjer på Breivik har på andre? Én fabrikk med karbonfangst hjelper jo ikke verden.

Houg påpeker at lavutslippsbetong ikke vandrer inn i bransjen av seg selv. Dette må både utbyggere, entreprenører, og statlige etater som står bak store byggverk stille krav om. Industrien må ha etterspørsel for å foreta slike enorme investeringer og et teknologiløft.

Viktig prosjekt
At lavkarbonbetong vil ha betydning for byggebransjen er det liten tvil om. Sammen med forskere i ZEN går selskapet nå gjennom beregningene av klimagassutslipp og -regnskap på eksisterende byggeprosjekter, og ser hvordan de vil bli påvirket dersom løsningene fra Heidelberg Materials hadde vært tilgjengelig da.

– En annen ting er at ZEN har mange forskjellige partnere. Denne plattformen har resultert i at vi har knyttet flere kontakter i en bredere bit av markedet, spesielt byggherresiden i det offentlige, enn der vi tradisjonelt sett knytter gode kontakter. Dette er selvsagt viktig for oss, ikke minst når vi nå skal introduser en ny sementtype, avslutter Vetle Houg.

Faktarute: Langskip er regjeringens satsing på CO₂-håndtering og er et fullskala CO₂-håndteringsprosjekt med hele verdikjeden. CO₂ skal fanges på sementfabrikken til Heidelberg Materials i Brevik (tidligere Norcem) og Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg, gjøres flytende og hentes av skip. Deretter skal den fraktes til et mellomlager i Øygarden nordvest for Bergen for så å pumpes gjennom rør ut på sokkelen i Nordsjøen, hvor den skal lagres trygt 2600 meter under havbunnen.

NRK har skrevet om de første karbonfangerne

 

Tilbake til nyheter