Gjesteforsker har besøkt ZENs pilotprosjekter for å undersøke innbyggerinvolvering. I dette intervjuet forteller hun om inntrykkene hun fikk.

Togstasjonen på Evenstad. Foto: Tineke van der Schoor

Tekst: Katinka Sætersdal Remøe

April måned var travel for gjesteforsker Tineke van der Schoor fra Nederland. Hun turnerte Norge rundt med tog og båt for å besøke ZENs pilotprosjekter. Målet var å undersøke hvordan innbyggere involveres i slike prosjekter i Norge.

Tineke forsker på samfunnsbevegelser i omstillingen til miljøvennlig energi og er gjesteforsker ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier KULT) ved NTNU. Hun kom hit våren 2020 for å besøke ZENs pilotprosjekter, men måtte avbryte oppholdet på grunn av Covid-19 nedstengningen. Nå har hun endelig fått gjennomført besøksturnéen.  

I dette intervjuet forteller Tineke om hva hun forsker på, hvorfor hun ville besøke pilotprosjektene og hvilke inntrykk hun sitter igjen med.

Først, hvor er du fra og hva jobber du med?

Jeg er nederlandsk og forsker ved Hanze University i Groningen, Nederland. Her har vi et forskningssenter for bygg og miljø som jeg er tilknyttet, nemlig Research Centre for Built Environment NoorderRuimte. Senteret har fokus på beboelighet, bærekraft, helse & trivsel og jordskjelvforebygging, og jeg jobber spesifikt med samfunnsbevegelser i omstillingen til miljøvennlig energi.

Tineke van der Schoor i ZEB-laboratoriet på Gløshaugen

Hva er bakgrunnen din?

Jeg er samfunnsviter i bunn, med bakgrunn fra ikke-statlige organisasjoner og FN. Her jobbet jeg med bærekraftig utvikling. Etter hvert begynte jeg å forske på miljøbevegelser, og nå studerer jeg såkalte «energy communities» i Nederland. Dette er bevegelser som er misfornøyde med utviklingen og som ønsker å få fortgang i energiomstillingen ved å bygge solparker. Vi har mange av disse i Nederland, men fenomenet er uvanlig i norsk sammenheng. Mulig det henger sammen med regelverket i Norge, som gjør det vanskelig å selge og overføre strøm.

Hvorfor er du interessert i ZEN-prosjektet?

Jeg har alltid vært interessert i hvordan folk reagerer på ny teknologi, og ZEN-prosjektet gir en unik mulighet til å sammenligne Norge og Nederland. Jeg er spesielt nysgjerrig på folks reaksjoner på energideling og hvordan innbyggere involveres i de ulike fasene av pilotprosjektene. Riktignok er det noen forskjeller mellom ZEN-prosjektet og bevegelsene jeg studerer i Nederland som gjør det utfordrende å sammenligne, men også desto mer spennende. For eksempel er initiativene jeg ser på i Nederland drevet frem av lokale, uavhengige aktører mens de i ZEN styres av forskere, lokale myndigheter og industri.

Hvilke pilotprosjekter har du besøkt?

Furuset, Fornebu, Evenstad, NTNU campus og Bodø.

Kort oppsummert, hva gjorde mest inntrykk?

På Furuset hadde Oslo kommune satt opp et informasjonsrom om prosjektet i et kjøpesenter. Her var det hengt opp plakater med informasjon, arkitekttegninger og bilder. Det var en fin måte å holde innbyggere informert på. Det jeg ikke så eksempler på var innbyggerinvolvering gjennom en «bottom-up»- tilnærming. Det kan motivere innbyggere i området til å engasjere seg mer i initiativ knyttet til f.eks. energideling, renovering og bruk av solenergi.

Informasjonsrom om Furuset i det lokale kjøpesenteret. Foto: Tineke van der Schoor

Det som overrasket meg mest var energisystemet og beliggenheten til Campus Evenstad. Å kombinere ulike systemer for oppvarming, varmtvann, strøm og lagring i ett integrert system er imponerende, og så vidt jeg vet har vi ikke noe lignende i Nederland. For en nederlender var det spesielt at prosjektet ligger så isolert til, det ville nok ikke skjedd i Nederland.

Med hensyn til brukerinvolvering tenkte jeg litt på hvorfor de som bor på campus, studentene, ikke er mer involvert. Det vil nok være stimulerende for dem å ta del i et slikt energiomstillingsprosjekt som Evenstad er.

I Bodø besøker representanter for flyplassprosjektet skoler for å fortelle om prosjektet, for å nå ut med informasjon til elever, foreldre og lærere.  Det var en god idé. Flyplassprosjektet er ambisiøst, og siden det vil ta så mange år før det står ferdig er det viktig å kommunisere til flere generasjoner. Å forklare for innbyggerne gjennom hele prosessen hvorfor prosjektet har de ambisjonene det har er vesentlig for å få dem med på laget.

Flyplassen i Bodø. Foto: Tineke van der Schoor

Og helhetsinntrykket?

Generelt har alle prosjektene høye ambisjoner – fra et forskerperspektiv blir det spennende å følge innbyggernes reaksjoner etter hvert som byggene og områdene tar form.

Til slutt, hvordan var reiseruten din?

Jeg ville unngå fly og bil, så jeg tok båt fra Nederland til Kristiansand og tog videre til Oslo. Her besøkte jeg Furuset og Fornebu, før jeg tok toget videre til Evenstad. Etter å ha fått en fin omvisning av Marius Kolby i Statsbygg dro jeg videre til Trondheim og NTNU campus. Deretter tok jeg Hurtigruta til Bodø og nattoget tilbake til Trondheim igjen. Jeg tar båt hjem igjen fra Kristiansand 6. mai og tenkte å besøke Ydalir i Elverum på veien, men logistikken gikk ikke opp. Det får jeg spare til en neste gang.

Les mer om Tinekes prosjekt «Balancing the grid, what role for community energy?» i denne presentasjonen.

Tinekes plan fremover er å skrive en artikkel som sammenligner energiinitiativ i Norge og Nederland, i samarbeid med ZEN-forskerne Thomas Berker og Ruth Woods.

Tilbake til nyheter

OUR PARTNERS

The Norwegian University of Science and Technology (NTNU) is the host and leads the Centre together with SINTEF community.