Partnermøte: Drømmen om nullutslippsgården

Mære Landbruksskole har mål om å bli en nullutslippsgård. Men hva innebærer det? Som pilot i FME ZEN går de gjennom gården med ekspertblikk.

–    Vi har for det første fått satt søkelys på hva gjør vi i dag og hva vi må gjøre for å endre oss. Det har vært veldig lærerikt, sier Tove Jystad som er utviklingsleder ved Mære Landbruksskole, som ligger i Steinkjer kommune.

Skolen ligger på en høyde med Mære kirke som nærmeste nabo. Dette er en middelalderkirke bygget mellom 1150-1200. I disse traktene har det vært folk og fe lenge. Fra skolen er det fritt utsyn over landskapet og beliggenheten er perfekt.

Mære har lenge hatt klimautslipp og miljøarbeid i landbruket som en fanesak. I 2015 tok de initiativet til å etablere Landbrukets Klima og Energisenter, som driver FoU-arbeid, og finansieres over Statsbudsjettet. Og her ble målet om nullutslippsgården satt. Her samarbeider de godt med Trøndelag Fylkeskommune (TKF) og Torger Mjønes samt NTE (tidligere Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) ognSvein Olav Munkeby. Begge aktørene er også partnere i FME ZEN.

Det var i forbindelse med dette arbeidet at de innovative lederne på Mære ønsket seg inn i FEM ZEN som pilot. Dette kunne bli en vinn-vinnsituasjon for prosjektet.

– Men så tenkte vi at et gårdsbruk kanskje ikke var forenlig med nabolagstankegangen, forklarer Jystad. Der tok jeg heldigvis feil, for i samarbeid med Torger Mjønes fra TKF, som var på ballen, fant vi ut at som landbruksskole passet vi godt.

Sitt eget nabolag

Det er ikke mange gårdsbruk på denne størrelsen i Norge som også driver utdanning. Så hele anlegget utgjør på sett og vis et eget nabolag. Det er internatanlegg og en rekke fjøs og driftsbygninger og gården forsyner allerede skolens bygninger med varme som hentes fra veksthusene. I tillegg kommer selve drifta, som er en vesentlig del når man tenker ned mot null.

Mære Landbruksskole ble tatt inn i som den siste piloten i FME ZEN i 2019.

– Vi har stort behov for å få forskningshjelp til å utvikle oss videre, få innspill og tips til å nå målet som nullutslippsgården. For det er dit vi skal, sier Tove Jystad.

Det å være en del av FME ZEN som pilot har mange fordeler. – Vi har forskere som ser oss i kortene, som hjelper oss til å forstå livsløpsanalyser, systemgrenser, levetid, watt og «peaker» og alt rundt dette som vi ikke skjønner så mye av, men som er innmari viktig. Det løfter bevisstheten om det vi holder på med, og hjelper oss til å komme videre.

Det er heller ingen ulempe for Mære som har en nasjonal rolle som vert for Landbrukets Klima og energisenter å være knyttet til en FME. – Det gjør oss mer solide, sier Jystad. Og så skal alt vi finner ut; resultatene og kompetansen vi tilegner oss, brukes til å gjøre elevene og gårdbrukerne i stand til å ta riktige valg og drive på en måte som fremmer nullutslippsgården.

Hva måler vi og hvorfor?

– Hvilke utfordringer har dere møtt på?

– For meg har systemgrenser vært en utfordring å forstå, sier Jystad. – Vi på Mære tenker at vi ser bare på gården her, men når det kommer til måling av utslipp blir det jo vanskelig med en gang. Hvor og fra hva skal vi måle nullutslippene? Gjelder det bare på gården eller også alt det andre som inngår i vårt arbeid.

Lektor Gunnar Larsen utdyper: Og så er det faktorene. Vi tenker at det må gå an å sette en faktor på elektrisk kraft. Det bør være enkelt, men det er faktisk ikke det.

I tillegg er spørsmålet om datainnsamling litt krevende. – Vi har mye data, men ikke på detaljeringsnivået som forskerne trenger. Vi har installert sensorer, men trenger langt flere i melkefjøset for å få oversikt hva vi holder på med og nøyaktige tall på utslipp, forbruk og Co₂ etc. forklarer Larsen. Og de skal komme!

Godt i gang med tiltak
Skolen har gjort mange tiltak allerede. Dette gjennom tidligere prosjekter som de samler data til, f.eks. Miljøfyrtårn. – Nå samler vi alt i dette i ZEN-prosjektet for å dra nytte av det som allerede er gjort.

Skolen og gården har så langt tre tak med solceller. – I veksthusene har vi installert varmepumper som leverer varme til resten av skolen. Vi har allerede en infrastruktur som gjør at vi kan fordele varme, forklarer Larsen. Det er denne vi kanskje kan utvide til Mære kirke, det er vel den eneste naboen vi har i vårt nabolag.

Sparer energi
De har sammen med forskerne gått gjennom alle fjøsene og husene, og sett hvor det er lurt å montere sensorer for å samle data. De har også hatt en gjennomgang av lyskilder, og byttet til LED-lys. Nå har både grisfjøset, ammefjøset, ku-fjøset og veksthuset LED-lys. Og administrasjonen ser tydelig at man sparer energi med dette.

– Nå vet vi også hvor mye energi vi faktisk bruker på belysning, det hadde vi ikke før. I veksthuset måler vi antall kg tomat før og etter installasjon av LED. Vi har økt på litt strøm, fordi LED-lysene lager mindre varme, men vi tar det ut i økt vekst isteden. I tillegg rehabiliterer vi noen bygg til gjeldende standard og bare der henter vi mye.

 

Kulturforskjell
– Hvordan har samarbeidet med forskerne vært?
– Vi trenger forskerne for å se nye muligheter, men også for å sikre at vi ikke tar snarveier i arbeidet vårt som ikke bygger på godt nok beslutningsgrunnlag, sier Jystad, derfor er det viktig at vi lytter begge veier.

Men det er jo noen kulturforskjeller, som ikke er så merkelig siden rollene er forskjellige, påpeker både Jystad og Larsen. Det gir seg gjerne utslag i at folket på Mære er utålmodige og ønsker fortgang. Gjerne en oppskrift de kan følge, men så enkelt er det visst ikke.

– Nei, for forskerne går jo i dybden og i detaljene, sier Gunnar Larsen. – Og de enkle svarene vi ønsker oss kommer sjelden. Det er litt frustrerende, men samtidig svært lærerikt. Det er komplekse systemer vi ber om – og da må nødvendigvis svarene også bli komplekse.

– Samtidig er det vår rolle å få jordet forskningen, forenkle og peke på mulighetene og hva som er det viktigste for oss og bonden, kommenterer Tove Jystad. – I tillegg har vi en «oppdragende» rolle. Vi jobber med levende dyr og planter som skal vokse. Da kan man ikke skru av og på for å få best mulig effekt av tiltak. Dyra må ha mat og plantene må ha jevn varme. Det betyr at man ikke alltid kan gjøre det som er helt gunstig.

Tid, økonomi og bevissthet

– Hvor utfordrende er det å være en landbruksskole i dette skiftet vi skal igjennom?

– Det handler om å være så bevisst at man til enhver tid tar de riktige valgene. Samtidig kan det kan like godt være ren økonomi som gjør at man ikke kommer dit man vil. For hvis biodieselen er dobbelt så dyr er det ikke sikkert man velger det av rent økonomiske årsaker, sier Jystad.

– Som gårdbruker skal du leve av bunnlinja og da må det være plusser også. Elevene er faktisk ikke vanskelige å overbevise, heller ikke gårdbrukerne, de har fokuset, men gårdsbruk er en svært sammensatte næringer og mange faktorer skal spille på lag, sier Larsen

Fotosyntesen
Landbruksskolen jobber også på andre fronter når det gjelder nullutslippsgården. I utgangspunktet er det to ting som teller for å få ned utslippene (enkelt sagt) forklarer Tove Jystad.

1. Det er å øke fotosyntesen.
2. Og redusere bruken av fossil energi.

På Mære Landbruksskole jobbes det med begge deler.

– Hovedfokuset vårt er å få ned de årlige og direkte utslippene på gården. Men vi ser også på andre ting som ikke er så åpenbare; som karbonprosjekt og biokull, forklarer Larsen.
-Det er bare to år igjen av ZEN. Hvordan tenker dere på tiden som er igjen?

– Skal jeg ønske meg mer av noe så er det formidling, formidling, formidling, sier Jystad.

– Og så ønsker vi å få bedre data ut av skolen slik at vi kan bruke disse i prosjekter som kommer. Vi må sørge for at vi kan gi gode nok tall slik at forskningen blir bra, sier Gunnar Larsen.

Mære Landbruksskole har helt klart hatt nytten av å bli med i FME ZEN.

– Det er og har vært en øyeåpner for oss når det gjelder å finne frem til de riktige tingene som spiller inn på energiforbruk og utslipp. Vi ser også at vi at det vi gjør og jobber med har en relevans for FME ZEN.

Tilbake til nyheter