Jakter på perfekt innetemperatur

Han har fått kontorfolk til å svette over tastaturet og strekke seg etter den ekstra genseren når temperaturen har gått ned mot 20 grader. Begge deler i jakten på den perfekte innetemperaturen i et klimaperspektiv.

Halvportrett av mann ,ed bok foran seg

Matteo Favero disputerer torsdag.

Torsdag 20. oktober forsvarer Matteo Favero doktorgraden sin: Theoretical and experimental analysis of methods for enhancing user comfort in dynamic thermal indoor environments.

Italienske Matteo Favero (34) tok bachelor og mastergrad innen bygg med fokus på energi og bygg ved Polyteknisk universitet i Milano (Politecnico di Milano). Han fikk seg jobb som bygningsingeniør og arbeidet med energisertifisering av bygninger.

– Det gjorde jeg noen år, men etter hvert hadde jeg lyst til å komme videre og gjøre nye ting. Derfor søkte jeg på en ph.d. på NTNU i Norge.

Fra Milano til Trondheim
Søknaden ble akseptert og Matteo flyttet til Trondheim i 2018, i god tid før pandemien kom.  Ved NTNU er han knyttet til institutt for bygg og miljøteknikk og ph.d. avhandlingen utføres i arbeidspakke 4 i FME ZEN, som ledes av Igor Sartori.

Her har han undersøkt komfort og fleksibilitet i forbindelse med temperatur i bygninger. Dvs. kontorbygninger. Fleksibilitet i energisystemene blir mer og mer viktig, vi må kunne skru av når det er nødvendig for ikke å overbelaste nettet, og forbruke når forholdene ligger til rette for det. Det krever også at folkene som bruker bygningene må være mer fleksible med hensyn til innendørs temperatur og de må taes med i uttesting.

For varmt eller kaldt
For å samle data gjennomførte Matteo eksperiment og forsøk høsten 2019 til januar 2020. Da brukte han en testlab for å teste ut temperaturer mens folk jobbet.

– Vi ønsket å vite hva som gjorde at folk følte seg ukomfortable; enten fordi det var for varmt eller for kaldt og hva som er det «turning point» for dem.

Folk ble invitert til å sitte å jobbe i laboratoriet gjennom dagen – som om de skulle sitte på egen arbeidsplass. Ved siden av seg hadde de en knapp som de kunne trykke på når de kjente ubehag. Da ville et spørreskjema komme opp på skjermen med noen spørsmål. Slik kunne Matteo knytte handling til persepsjon (sanseoppfattelse).

– I tillegg til temperatur og komfort, svarte de også på spørsmål om lyd- og lysforhold og luftkvalitet. Sel vom jeg i min avhandling bare ser på komfort og temperatur, kan de andre svarene gi input til senere prosjekter, sier Favero.

dame sitter ved skrivebord ved vinduet. pc p åbordet

Judith tomsen var en av testpersonene som måtte kjenne både på varme og kulde på kontoret.


Aktivt deltagende
Å forstå hvordan de som bruker rommene og bygninger oppfatter temperatur er viktig.

– Vi må se på disse som aktive deltagere som kan påvirke omgivelsene sine. Og forstår vi hva som påvirker dem, kan vi også designe og styre bygninger basert på hvordan de bruker bygget og ikke bare på at vi skal spare energi. Da kan vi vite hvor mye varme folk tåler på kontoret før nok er nok – og ikke minst hvor kaldt det kan være før det blir ubehagelig.

I studien fant han ut at nesten uansett hvilken temperatur man startet på og deretter økte, så ble 24 – 25 grader for varmt og ubehagelig. Gikk man motsatt vei, var det andre mekanismer som slo inn. Å senke temperaturen fra 22 til 21 eller fra 23 til 22 hadde samme effekt. Gikk man lavere ble det for kalt. Så her har starttemperaturen mye å si.

Mye å tenke på
Matteo tar en pause – han er glad det snart er over.  I tillegg til å forsvare avhandlingen sin, er det også en prøveforelesning. Og det er den han tenker mest på.

– Jeg fikk tema et par uker før selve disputasen og det ligger litt på siden av det jeg har studert. Så det krever mer å sette seg inn i dette enn i selve avhandlingene. Den har jeg kontroll på – tror jeg.

– Hva skjer videre med resultatene fra ph.d. avhandlingen din?

-Min andre-veileder, Igor Sartori, har lyst til å bruke dataene fra forsøkene mine og teste de ut i kontorbygninger som er bruk. Det kan bli veldig spennende å sjekke.

Pusterom
Matteo har vært bevisst på å bruke Trondheim og ha litt fritid i den tiden han har jobbet med ph.d.’en.  Han meldte seg meg frivillig til Studentersamfundet og serveringsgjengen. Og har vært kokk på restaurant Lyche på Samfundet.

– Det var morsomt, selv om det var ganske hektisk i perioder. Vi fikk både sushi- og bakekurs, Så jeg lærte mye. I tillegg er jeg glad i å være utendørs. Jeg har vært speider i mange år, og liker godt å bruke naturen. Det er absolutt noe jeg vil prioritere mer når jeg er fedig.

 

Ja, hva skal du egentlig gjøre da? Har du noen planer?

-Jeg ønsker å være i Norge og jeg ønsker å kunne jobbe innen akademia og forskning; enten hos en forskningsinstitusjon eller i industrien. Jeg er nysgjerrig på nye ting og som forsker lærer man noe hele tiden.

Hva ville du ha gjort annerledes om du skulle ha starte på nytt?

-Det er vanskelig å vite, fordi det er ikke sikkert at det du planlegger og som ser så fint ut på papiret blir slik! Sier Matteo – som likevel har to råd å komme med.

 

  1. Konsentrer deg om å bli ferdig med ph.d.-graden før du begynner å jobb. Og både jobbe og studere krever mye – og den dårlige samvittigheten er med deg overalt.
  2. Når du er inne i siste året så send ut CV til mulige arbeidsgivere og skriv at du snart er ferdig med ph.d. og be de ta kontakt om det kan være interessant. Da kan det være du har noe på hånda den dagen du er ferdig.

 

Tilbake til nyheter

VÅRE PARTNERE

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er vert og leder senteret sammen med SINTEF Community og SINTEF Energi